Marinbiologiske effekter av offshore vindmølle-utbygging

I en utredning fra Havforskningsinstituttet har man tatt for seg de marinbiologiske effektene av vindmøller i sjøen med utgangspunkt i norske forhold.

Såkalte J-bunnfaste vindmøller oppføres på grunne områder som ofte huser høyproduktive, artsrike samfunn som kan være sårbar ovenfor miljøforstyrrelser. Man skal heller ikke glemme utbyggingsfasen, hvor sprenging, boring, fundamentering og montering vil kunne ha en ødeleggende effekt på miljøet.

I driftsfasen vil miljøpåvirkningene fra vindmøllene og strømledningene være enten tiltrekkende eller frastøtende. Tiltrekkende i den grad at fundamentene kan virke som kunstige rev-strukturer. Frastøtende gjennom visuell og akustisk støypåvirkning av fisk og marine pattedyr. Det ser ut til at bunnfaste vindmøller (J- og K-bunnfaste) vil ha liten innvirkning på havstrømmene. Selv om fundamentene kan skape forandringer i havstrømmen, gjorde danske forskere tester som viste at endringen var svært liten.

Under selve anleggsfasen vil de fysiske påvirkningene ta livet av en del organismer, men dette vil over tid bli tilgrodd.

Effekten på fisk

Etter montering kan det tenkes at dyrearter som egentlig ikke hører til i området bosetter seg på vindmøllen. Fundamentene vil kunne virke som kunstige rev og øke artsmangfoldet og produktiviteten i et område. Et problem som kan knyttes til vindmøllene er at fisken kan skremmes bort fra tradisjonelle vandringsruter og gytefelt. Det ser derimot ut til at forekomsten av fisk økte i områder men offshore vindmøller.

Vindmøllene vil reflektere lyset gjennom refleksblink fra rotorblad. Dette kan gå utover en del fiskeslag som kan bli skremt av refleksjonene og reagere med flukt. Det ser imidlertid ut til at dette er i svært lokale forhold og at fiskene kan tilpasse seg eller bli vant til dette.

Det mest kritiske punktet hva angår påvirkning på det biologiske miljøet er lyd. Lavfrekvent lyd fra vindmøllene kan spre seg i en diameter av 25 kilometer. I Norge vil det ha spesiell negativ betydning for vandrende fisker som sild, sei og torsk, hvor lydene kan kunne påvirke fiskens evne til navigasjon og kommunikasjon, for eksempel under gyting. Det er foreløpig gjort lite utredninger og forskning på dette området.

Et annet område det er knyttet spørsmål til er hvorvidt magnetfelt produsert av vindturbiner, kabler og transformatorer kan forstyrre navigasjonsevnen til fisk som navigerer ved hjelp av såkalte geo-magnetiske felt, som kan bli forstyrret av magnetfeltet i nærheten av vindmøllene.

Effekten på marine pattedyr

I områder med mye holmer og skjær, slik som Norge, vil vindmølleparker komme i konflikt med niser og sel. Selen vil være mest sårbar i fødsels og die-perioden¹.

Forstyrrelser under anleggsperioden er også et aspekt som vil påvirke sjøpattedyrene, men selv om dyrene vil være påvirket av dette, kommer det fram i undersøkelser gjort i Sverige at dyrene vente seg til støyen og bevegelsene fra vindmøllene. Det foreligger dog enda lite kunnskap om langtidseffekter av offshore vindmøller.

Effekter på biologisk mangfold

Selv om mobile og fastvoksende organismer vil påvirkes i anleggsfasen viste undersøkelser i Danmark en rask rekolonisering av fisk etter at anleggsaktiviteten var ferdig². Vindmøllefundamentene ble også tilgrodd med marine organismer. Undersøkelser viste overaskende nok at installasjonene kunne øke artsmangfoldet og produktiviteten i et område. Et år etter at vindmøllene var installert, mangedoblet biomassen seg og nye skalldyrsarter og fisker lokaliserte seg rundt vindmøllefundamentene. Dette var dog installasjoner på bløtbunn og ved montering av vindmøllefundamenter på hardbunn som i store deler av norskekysten, vil man nok effekten være en del mindre.

Gjennom et spesielt design av fundamenteringen kan man få økt bestand av Hummer i og med at de har et sted de kan gjemme seg.