Av verdens totale energiproduksjon kommer hoveddelen fra ikke-fornybare energikilder som fossilt brensel og kjernekraft, men selv om dette er billige og godt utviklet for storskala kraftproduksjon, er det knyttet utfordringer til forurensning og bruk utarming av endelige ressurser. Fornybare energikilder har et stort ubenyttet potensial. Offshore vindkraft er en av disse. En gratis, men ikke regulerbar energikilde.
En vindturbin består av et tårn, blader og maskinhus med generator, gir og kontrollsystem.
Bladene blir satt i gang av vinden på samme måte som en flyvinge gir løft til et fly. Energi overføres fra turbin til en generator inni maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien fra drivakselen til elektrisk energi som overføres videre via en transformator til elektrisitetsnettet.
Offshore vindkraft er en mer utviklet og moden teknologi enn andre fornybare offshore energikilder som tidevannsenergi og bølgekraft. Til nå har de fleste installasjonene offshore vært vindmøller fra installasjoner på land, enten standard eller lett modifiserte utgaver. Enkelte av disse vindparkene har hatt store problemer med driftssikkerhet.
Av de anleggene som prøves ut i dag står de fleste anleggene mindre enn 10km fra kysten og på mindre enn 15 meters dyp. Storparten av installasjonene ligger i Nordsjøen.
En stor kostnad ved offshore vindmøller har vært fundamenteringen. Kostnaden rundt det å feste vindmøllen til havgrunnen har påløpt seg opp til 25 % av den totale investeringskostnaden, mot 6-8 % på land.
Forskjellen mellom dagens konsepter på offshore vindmøller ligger i hovedsak på hvordan vindmøllene er festet til grunnen.
De første vindmøllene benyttet seg av fundamenter som var så tunge at de holdt vindmøllene rett. En annen metode har brukt monopiles. Dette er et rør på ca. samme tykkelse som vindmøllene, som bankes ned i grunnen. Installasjoner ned til 20 meters dyp er kjent teknologi, fundamentering og installasjon på dypere vann er mer problematisk og trenger mer utviklingsarbeid. Ved installasjoner inntil 30 meter bruker man kraner som er plassert i bunnen. På installasjoner på dypere vann enn dette kreves det imidlertid flytende kraner. Her er det mye problematikk knyttet til bevegelsen mellom disse to, og det knyttes store kostnader til dette ved installasjoner på for eksempel Nordsjøen.
Det er ukjent hvor stor risiko man legger på turbinen i vindmøllen når man frakter flytende konstruksjoner ut på sjøen. En annen utfordring ligger i å få kostnadene rundt vedlikehold på offshore vindmøller ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar